Hva er Tecfidera®

Tecfidera® (dimetylfumarat) er et oralt legemiddel som er indisert for behandling av voksne pasienter med attakkvis multippel sklerose (relapserende-remitterende MS)1.

Mekanismen bak Tecfideras (dimetylfumarat, DMF) terapeutiske effekter ved multippel sklerose er ikke fullstendig klarlagt. Prekliniske og kliniske studier indikerer imidlertid at DMF kan ha en effekt ved å aktivere kroppens antioksiderende forsvar, i tillegg til antiinflammatoriske og immunmodulerende egenskaper som for eksempel:

  • DMF aktiverer proteinet Nrf2 som kan oppregulere gener assosiert med cellenes forsvar mot oksidativt stress (oksidativt stress har blitt assosiert med nerveskade i MS.2,3).

  • DMF behandling er immunmodulerende basert på en redusert forekomst av proinflammatoriske (TH1, TH17), og en økning i antiinflammatoriske (TH2) lymfocytter basert på cytokinprofil.

Tecfidera er det mest forskrevne orale legemiddelet for RRMS* i verden. 1

  • 415 K pasienter over hele verden har blitt behandlet med TECFIDERA 1

Tilsvarer > 780.000 pasientår 1

Referense:
1. Biogen News Release. New data presented at ECTRIMS reinforce long-term benefits of TECFIDERA® 
(dimethyl fumarate) over 10 years. Available at: https://investors.biogen.com/news-releases/news-release-details/new-data-presented-ectrims-reinforce-long-term-benefits. Accessed September 2019.

Figur adaptert fra referanse nr 2 og 3.

Referanser:
1. Tecfidera SPC (preparatomtale) 07/2019 avsnitt 4.1 og 5.1
2. Nguyen T, Nioi P, Pickett CB. The Nrf2-antioxidant response element signaling pathway and its activation by oxidative stress. J Biol Chem. 2009;284(20):13291-13295.
3. van Horssen J, Witte ME, Schreibelt G et al. Radical changes in multiple sclerosis pathogenesis. Biochim Biophys Acta. 2011;1812(2):141-150.
 
Biogen-25170 (September 2019)
 

hva er MS?

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som kan forverres over tid. MS påvirker først og fremst kroppens sentralnervesystem (CNS). CNS består av hjernen, ryggmargen og synsnervene. Nervefibrene i sentralnervesystemet er omgitt av fettvev som kalles myelin. Myelinet beskytter nervefibrene og bidrar til at signaler sendes ut i kroppen i form av elektriske impulser1.

 

Når en person har MS, brytes myelinet ned på mange steder i CNS. Dette etterlater seg arrvev, såkalt sklerose. Skadene på myelinet og nervefibrene fører til lesjoner, og det hindrer sentralnervesystemet i å sende signaler slik det skal1.

 

Symptomer på MS

Personer med MS kan ha svært ulike symptomer1:

  • Tretthet

  • Problemer med synet

  • Nummenhet i ansiktet, armene eller bena

  • Problemer med å gå

  • Problemer med balanse eller ørhet

  • Konsentrasjonsvansker og nedsatt hukommelse

  • Stivhet og muskelspasmer

  • Blære- og tarmproblemer

  • Problemer med å tenke og konsentrere seg

  • Depresjon

  • Seksuelle problemer

  • Akutt eller kronisk smerte

 

Hvilke symptomer som oppstår ved MS, avhenger av hvor lesjonene i sentralnervesystemet oppstår. Det er umulig å vite når symptomene vil merkes, og hvilke som eventuelt vil ramme den enkelte pasient. Sykdommen rammer veldig individuelt, og det kan hende en pasient får helt andre symptomer enn en annen med MS1.

Den nøyaktige årsaken til at noen utvikler MS, er ukjent, men en antar at MS er en såkalt autoimmun sykdom. Hos en frisk person beskytter immunsystemet kroppen mot virus og bakterier. Ved autoimmune sykdommer som MS angriper immunsystemet i stedet kroppens eget friske vev. Selv om sykdommen ikke er smittsom eller direkte arvelig, har man funnet visse faktorer som påvirker utviklingen av MS f.eks. kjønn, genetikk, geografi og etnisk bakgrunn1.

Hos friske personer fungerer blod-hjernebarrieren (BBB) som et naturlig beskyttende lag mellom blodomløpet og sentralnervesystemet. Men ved MS er denne barrieren skadd. Dermed kan immunceller komme inn i CNS og skade myelinet som ligger rundt nervene1

Figur adaptert fra “Current Status and Strategies for the Future”1.

Ulike former for MS?

Det skilles som regel mellom fire ulike typer MS: attakkvis, primær-progressiv, sekundær-progressiv og progressiv-relapserende MS. Attakkvis MS (RRMS) er den vanligste formen for MS. Omtrent 85 % av de som har en MS-diagnose, har denne formen1.

Hva er attakkvis MS?

Symptomene på MS kan variere fra svake, nesten ikke merkbare symptomer til svært alvorlige symptomer. I tillegg kan symptomene variere i perioder. Hvis symptomene blir klart verre i en periode, har man det som kalles et attakk. Det kan beskrives som en oppblussing av MS-sykdommen. Hvis en periode med attakk etterfølges av en periode uten sykdomssymptomer, er dette den MS-formen som kalles attakkvis MS (engelsk: relapsing-remitting multiple sclerosis-RRMS)1.

Diagnose og behandling

Diagnosen RRMS stilles vanligvis av nevrolog. En MR-undersøkelse kan ofte hjelpe nevrologen til å se MS-lesjoner (“plakk”) i hjernen og ryggmargen.

For å begrense skadene på myelinet rundt nervene i hjernen og ryggmargen, er det viktig å behandle RRMS. MS-sykdommen kan bli gradvis verre, selv om pasienten ikke merker noen symptomer. Det finnes flere tilgjengelige behandlinger som kan bremse sykdommen og redusere antall attakk1. Det finnes også indikasjon på at tidlig behandling av MS kan endre sykdomsutviklingen på lang sikt2,3.

MS-behandling finnes i dag i form av sykdomsmodifiserende legemidler, såkalt «bremsemedisiner». Dagens MS-behandling har vist seg å kunne redusere antallet attakker og bremse progresjonen av MS sykdommen. Medisinene kan ha ulik virkemåte og effekten og bivirkningsprofil av de forskjellige behandlingene vil også kunne variere. Det finnes i dag ingen kurerende behandling mot MS.

 

Referanser:

1. Janet E. Joy and Richard B. Johnston, Jr., Editors, Comittee on Multiple Sclerosis: Current Status and Strategies for the Future, Board on Neuroscience and Behavioral Health. ISBN: 0–309–51175–5. http//www.nap.edu/catalog.php?record_id=10031
2. Trojano M, Paolicelli D, Tortotella C, Iaffaldano P et al, Natural history of multiple sclerosis: have available therapies impacted long-term prognosis?, Neurol Clin 29. 2011, 309-321
3. Tedeholm H, Skoog B, Hillert J, Runmaker B et al, Early immunotherapy in MS reduces the risk of later disability. The secondary progressive course is delayed, according to a study with virtual placebo. Läkertidningen, 2007 May 30-Jun 3;104(22):1684-8.